2015-11-05 reformasjonen
Reformasjonen
- Konfesjonsstriden har både kulturelle, organisatoriske og maktpolitiske aspekter
- Svartedauden gir følgende reaksjoner i verdensbilde
- Guds dom - flagellantene
- Tvil på Guds eksistens
- Reformasjonens paradoks: alle reformasjonene har sekulære trekk. Forløpere til vitenskapelige fremskritt
- Reformasjonen er en revolusjon
- Statsmakten styrkes på bekostning av kirken både i protestantiske og katolske land
- Renessansen er en forløper til reformasjonen
- Gud devalueres ifht mennesket
- Den kristne humanismen: mennesket i sentrum
- Idealet om det dannede og opplyste mennesket. Man skiller ikke på kunst og vitenskap.
- Synet på menneskelige muligheter utvides
- Humanisten Desiderius Erasmus (1469-1536)
- Oversetter greske tekster på nytt
- Finner feil i katolikkenes originaloversettelser
- Minsker pavens og kirkens autoritet
- Oversettelser av bibelen i alle reformbevegelser
- Kommunikasjonsrevolusjon: boktrykkerkunsten
- Det er lite trolig at reformasjonen ville blitt gjennomført uten boktrykkerkunsten
- 1378-1417: det store skismaet: Opptil 3 konkurrerende paver.
- Konsiler utfordrer paven
- Kongemakten profitterer
- I spania og frankrike har kongene fått konsesjoner fra kirken før reformasjonen
- Avlatsbrev for å unngå skjærsilden
- William av Occam (1300) Fromhet -> Gud og frelse
- John Wyclif (1380): De troendes samfunn og skriften -> Gud
- Lollarder og Jan Hus (1414/15) opprør slått ned / brent
- Martin Luther (1483-1546)
- Ingenting originalt, kopierer tidligere reformatorer
- Kritikken mot den katolske kirke
- Kirken ikke lenger like fattig som Jesus
- Sakramentene
- 1505: Omvendelsen -> Augustinermunk
- 1517: 95 teser på kirkedøren i Wittenburg
- Mot avlatshandelen
- 1520: ønsker brudd med kirken
- Det allmenne presteskap
- Statsmakten får kirkens jordegods
- Viktigste årsak for reformasjonens popularitet
- Uni i Leiden fikk i 1573 et gammelt nonnekloster
- Bakgrunner for popularitet
- Boktrykkerkunsten muligjorde spredning av budskapet
- den enkelte kunne selv tolke teksten
- personlig forhold til Gud
- Tidsånden: autoritetsopprør
- Det maktpolitiske aspektet: styrking av fyrstens makt
- Sosioøkonomiske aspekt: arbeidsmoralen i kalvinismen
- Boktrykkerkunsten muligjorde spredning av budskapet
Konfesjonsstriden -1555 (freden i Augsburg)
1525-26: Bondeopprør i Tyskland. Luther på lag med godseiere
1531: Schmalkaldiske liga. Karl V griper inn -> Religionskrigene
1555: Vedtak ved freden: fyrsten bestemmer religionen i sitt territorium. -> Religionsfrihet for fyrstene
Keiserriket på 1500-tallet
- Karl V av Habsburg besitter
- castilla, aragon, napoli, genoa, venezia, milano, nederlandene, lorraine, alsace, østerrike
- Karl V får nederland (del av burgud) i 1506, Castilla og aragon i 1516, østerrike 1519
- Karl er som keiser forpliktet til å forsvare dne katolske kirke
- men han var født i flandern. Trolig var han reformkatolikk
- Karl kjemper for den katolske enhet mot protestantene fra 1530->
- Nederlag ved freden i augsburg 1555.
- Abdiserer
- Deler riket
- Broren Ferdinand får keisertittel og østerrike
- Sønnen Felipe får spania nederland og italia
- Felipe store prosjekt: Motreformasjonen
- Felipe kjemper mot osmanriket, men disse allierer seg med katolske frankrike i 1536. Viser at politikk > religion
- Lutheranske land fikk statskirker
- Kalvinistiske land fikk forsamlinger og synoder som styrte kirken
- 1580: Portugal og Spania i personalunion. Sebastiao dør i korstog.
![[_resources/2.21.docx]]
![[_resources/3.5.pdf]]
!_resources/4-KARL-V's-rike.pdf